Om å studere i utlandet og utenlandsstudier

Katedralen

Året er 1921. Mens penger skifter hender på bakkenivå, heises Axel Revold til værs i det storslåtte lokalet til Bergens Børs. Lite vet den 34 år gamle kunstneren om at hallen han skal dekorere skal bli kåret til Bergens Beste Nykommer om drøye 90 år.

Bergenserne var, den gang som nå, engasjert og til dels rykende uenig i spørsmål som dreide seg om byens kunstneriske utsmykning. Tanken om dekorasjon av børshallen ble lansert allerede i 1912, og etter en privat fest i 1916 ble det satt i gang kronerulling, En nasjonal konkurranse ble utlyst, og i 1918 vant Revold med sitt utkast til verket «Varebytte».

Etter seieren dro Revold, en tidligere elev av Matisse, til Frankrike og Italia for å studere freskoteknikk. Hjemme fortsatte debatten å rase i landets aviser, og noen av bidragsyterne kom med trusler om å trekke midler tilbake.

Også lenge etter at han hadde begynt å male, fortsatte stormen. Men Revold lot seg ikke stoppe, verken av kritikken eller av ekstremt vanskelige arbeidsforhold. Skjult bak tepper, og med en lommelykt som eneste lyskilde, ble han hengende i mer enn to år foran de ti buefeltene i børslokalet. Hvert av dem måler fem meter i bredden og seks i høyden.

Fordi det var enighet om at freskene skulle holdes skjult helt til verket var ferdig, kunne ikke Revold selv betrakte arbeidet fra avstand underveis.

I 1923 var «Varebytte» fullendt. På kortveggen mot sør, den såkalte Nordlandsveggen, skildres fisket på havet og seilasen til Bergen. Bergensveggen på langsiden tar for seg Bergen havn som sentrum for internasjonal handel og skipsfart. Verdensveggen mot nord har produksjon og import av varer fra utlandet som hovedtema.

Spenningen var stor da teppene skulle ned og verket skulle vises for offentligheten første gang. Kritikken ble umiddelbart avløst av samstemt jubel. Børsfreskene er blitt stående som Revolds hovedverk, og markerte innledningen til den såkalte freskoepoken i norsk malerkunst.

Etter at Bergens Børs flyttet ut, har lokalet vært benyttet til alt fra bibliotek til turistinformasjon. For mange har Frescohallen vært en godt bevart kunsthemmelighet. Først da Matbørsen åpnet tidligere i år, fikk bergenserne for alvor øynene opp for det monumentale verket. Da begynte også diskusjonen om freskene på lang sikt vil tåle restaurantdrift.

Det vil tiden vise. Bergenserne har i alle fall sagt sitt om hva som er Bergens Beste Nykommer.

Advertisements

«Bestikkelser» ikke nok

Det viktigste må være å legge til rette for at de beste hodene får den beste utdannelsen Ð uansett hvor den er. Vi må være åpne for at det finnes veldig mange gode utdannelsesinstitusjoner i verden, og at Norge ikke tilbyr alt.

Jeg har forståelse for at BI ønsker seg et godt miljø med flinke studenter, men da bør man gjøre seg attraktiv heller enn å tilby «bestikkelser» for å holde studentene hjemme, sier Henriette N. Thommessen. 

Hun er president i Ansa, foreningen for norske studenter i utlandet. Hun deler ikke BI-rektor Tom Colbjørnsens bekymring over at Norge tømmes for gode hoder. 

– De aller fleste som studerer i utlandet, kommer hjem igjen og blir en viktig ressurs for norsk næringsliv. 

Thommessen mener man får aller mest ut av utenlandsoppholdet hvis man tar hele graden ved et universitet utenfor Norge. 

– Jo lenger studieopphold «ute», jo bedre. 

Thommessen stiller seg positiv til at BI også sikrer seg de gode, internasjonale hodene gjennom å tilby dem stipend. 

– Men å gå i en klasse med internasjonale studenter er ikke sammenlignbart med å bo i en annen kultur. Å studere i utlandet gir deg en bonusutdannelse i form av ny kulturforståelse, språkkunnskaper og et internasjonalt nettverk.

NHH- rektoren ikke bekymret

Det er ikke noe problem at noen av våre studenter går til gode universiteter og høyskoler i utlandet. Det bidrar til å øke mangfoldet av kandidater og kompetanse i norsk næringsliv, sier Jan I.

Haaland, rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. 

Han deler ikke BI-rektorens bekymring for at internasjonaliseringen kan tømme norske utdannelsesinstitusjoner og norsk næringsliv for gode hoder. 

– Per i dag ser vi ikke en slik tendens hos oss, men det er viktig å følge utviklingen. Den internasjonale konkurransen bidrar til at vi skjerper oss og blir stadig bedre på det vi gjør. Forøvrig er det ikke opplagt at norsk næringsliv går glipp av de gode hodene selv om de skulle velge åstudere i utlandet. Nordmenn flest har jo en tendens til å komme tilbake og jobbe i Norge, sier NHH-rektoren. 

– Hva gjør NHH for å tiltrekke seg, og beholde, de gode hodene? 

– For å være attraktiv for gode norske og internasjonale kandidater er høy kvalitet og god synlighet, for eksempel i internasjonale rangeringer og gjennom gode internasjonale nettverk, viktig. NHH skal tilby en komplett internasjonal pakke til studentene, med blant annet gode utvekslingsavtaler og gradssamarbeid med gode internasjonale handelshøyskoler, sier Haaland.

– Hver dag var et eventyr

Mari Lind Aronsen (21) har nylig kommet hjem etter fem måneder med reising i Asia – en erfaring hun ikke ville vært foruten.

Mari Lind Aronsen fra Stokmarknes bestemte seg for at hun ville ut å reise etter hun var ferdig med videregående skole. Etter litt jobbing og oppsparing av penger, startet turen ut i den store verdenen.
– Det er veldig deilig og befriende å komme seg ut i verden og få se hva den har å by på. Men jeg har også innsett hvor fint vi har det her iHadsel, og lært meg å sette mer pris på plassen, forteller Mari. 

– Vanvittig mye billigere. Mange tror kanskje at å reise i hele fem måneder er veldig dyrt, men Mari har andre erfaringer med dette.
– Økonomisk sett har jeg hatt det ganske greit. Jeg har jobbet og reist, og så jobbet og reist igjen. Så jeg har egentlig aldri hatt det særlig stramt. I tillegg var jo Asia så vanvittig mye billigere enn Norge, så budsjett var et ikke-eksisterende begrep på reisen. Det blir rart når jeg skal begynne å studere siden jeg alltid har vært vant til å tjene penger. Nå må jeg begynne å bli litt mer fornuftig med pengebruken, forteller hun.
En av grunnene til at det økonomiske gikk smertefritt for seg, var den billige maten.
– Maten var så billig og god i Asia, at jeg lagde ikke mat selv en eneste gang i løpet av de fem månedene. Bortsett fra én gang, men da var jeg på kokkekurs. Det er litt kjedelig å komme tilbake til norsk mat igjen etter å ha spis så mye spennende og smakfullt, sier Mari.
– Men det var en gang jeg ble servert kuhjerne og kuinnvoller. Det var ikke så kult? 

Kunne skrevet en trilogi. Etter nesten et halvt år med reising, sitter Mari igjen med massevis av gode opplevelser og historier.
– Jeg kunne nok skrevet en hel bok om alt jeg har opplevd i løpet av reisen. Eller en triologi. Bestevenninnen min Anna påpekte en gang hvor ofte jeg startet Skype-samtalene med «Anna, du gjetta aldri ka som har skjedd. Æ har nåkka heilt vanvettig å førtæll dæ!». Man opplever så utrolig mye når man er ute på reise, og jeg føler meg tusen erfaringer rikere. Hver dag var et eventyr, sier Mari.
Men man kan også risikere å oppleve ting som ikke er fullt så morsomt. For Mari skjedde nettopp dette da hun var i Laos sammen med to briter hun reiste sammen med.
– Vi ble plutselig angrepet av tre lokale personer. Det gikk forholdsvis greit med meg og han ene, men den andre briten brakk armen og måtte sy 23 sting. Siden politiet var så korrupt måtte vi egentlig tilbringe tre dager i fengsel, men vi klarte heldigvis å betale oss ut av det, forteller Mari.
Til tross for det skremmende overfallet, er det ikke knapt med gode minner Mari sitter igjen med.
– Det var menneskene jeg var sammen med som gjorde dette så utrolig for meg. Man kunne se på de vakreste solnedgangene, gå på de fineste fjellturene, dra på de villeste båtturene, og delta på de mest spennende ekstremsportene. Men det hadde ikke vært i nærheten av så bra uten de herlige menneskene jeg møtte underveis eller reiste sammen med. 

Lærerikt. Det er ingen tvil om at Mari har hatt et spennende og innholdsrikt liv siden hun forlot Stokmarknes etter videregående, men hun har også lært mye om seg selv.
– Reising er uten tvil det beste jeg har gjort. Ikke bare fordi man opplever så mye nytt, men man blir mer selvstendig og lærer å stå på egne ben når man ikke bor hjemme. Man blir nødt til å takle situasjoner som man aldri hadde trodd man ville stå ovenfor. Det er noe som 13 år med skole ikke kan lære en, sier hun.
– Hva er det verste med å reise så lenge?
– Det er å ikke ha familien rundt seg. Og ikke få komme på søndagsmiddagene hos mor, de har jeg savnet. 

Tilbake på skolebenken. Etter å ha reist rundt i verden i fem måneder, er Mari nå tilbake på skolebenken i Tromsø.
– Jeg studerer økonomi og administrasjon, men jeg har lyst til å søke semester i utlandet så fort som mulig, sier Mari.
– Flytter du tilbake til Hadsel noen gang?
– Ja, det gjør jeg. Men ikke ennå. 

Jeg kunne nok skrevet en hel bok om alt jeg har opplevd i løpet av reisen. Eller en triologi. 

Man blir nødt til å takle situasjoner som man aldri hadde trodd man ville stå ovenfor.

Hit drar utenlandsstudentene

Studier. En av fire av studentene fra Asker og Bærum velger å studere i utlandet. Aller flest reiser til Storbritannia.
Dette skoleåret studerer 1.565 studenter fra våre kommuner utenlands. Det er langt flere enn på landsbasis, hvor 13 prosent studerer utenfor Norges grenser. Dette er regnet ut fra antall studenter som mottar støtte fra Lånekassen. Studenter som ikke mottar støtte fra Lånekassen, er altså ikke representert.

– Oslo og Asker og Bærum er helt klart overrepresentert når det gjelder å velge studier i utlandet, forteller Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved Nifu.

– Bredere utvalg

Vibeke Munthe-Kaas fra Asker har valgt å ta utdanningen i Australia. I Sydney studerer hun media og internasjonale relasjoner. Hun er også leder for studentorganisasjonen ANSA Australia.

– Det er et mye bredere utvalg når du kommer deg ut av lille Norge. Jeg fikk en mer skreddersydd utdanning. Dessuten ville jeg utfordre meg selv, og bevege meg ut av den komfortable sonen man har hjemme, forteller 25-åringen.

– Mange australske universiteter ligger høyt oppe på rankingen over de beste universitetene i verden. Jeg ville perfeksjonere engelsken min, og så var klimaet en bonus.

Munthe-Kaas er ikke overrasket over at mange fra hjemplassen studerer utenfor Norge. – Flertallet av mine venner hjemmefra studerer i utlandet, sier Asker-jenta.

Eventyrlyst

Det er ifølge forsker Wiers-Jenssen flere grunner til at ungdommen herfra er ivrige utenlandsfarere. – De som drar ut har ofte foreldre med høyere utdanning. Utdanningsnivået i Asker og Bærum er høyt, så dette vil gjelde mange. Også størrelsen på lommeboken kan spille inn, forteller hun. – Hvis en ønsker å studere på en skole med studieavgift, kan det bli dyrt selv om man får dekket en del gjennom Lånekassen. I Asker og Bærum har folk relativt god økonomi. En annen årsak kan være at spranget til Oslo eller Trondheim kanskje ikke er stort nok for en fra Asker eller Bærum. Mange studenter forteller nemlig at de valgte å studere i utlandet fordi de er eventyrlystne og vil prøve noe nytt, forteller Jannecke Wiers-Jenssen.

Storbritannia topper

Det er i Storbritannia vi finner aller flest utenlandsstudenter herfra. 334 studerer i Storbritannia og tar hele og 23 personer deler av graden i utdannelsen sin der. – Språket er lett å forholde seg til, og det er geografisk nært. Britiske universiteter er flinke til å markedsføre seg og er opptatt av å rekruttere studenter utenfor EU, fordi de tjener mer på dem, sier Wiers-Jenssen.

De siste ni årene har det i Storbritannia vært en økning på 12 prosent i antall studenter fra våre kommuner.

– Det er lange tradisjoner for å studere der og mange skoler av høy kvalitet. En del av lærestedene koster mer enn man får støtte til av Lånekassen, så det kan være en fordel med god økonomi, forteller forskeren. Flere enn før reiser også til Polen, Ungarn og Tsjekkia.

– I disse landene er det flest medisinstudenter, og noen veterinærstudenter. Disse går på engelskspråklige programmer, hvor de må betale en studieavgift, sier Jannecke Wiers-Jenssen.

Hun forteller at tidligere dro mange nordmenn til Tyskland for å studere medisin.

– Det er et mer tungrodd system for opptak til studiet der. Dessuten vil det være mer krevende for mange med studier på tysk, sier forskeren.

Stadig færre til Australia

Australia har vært en svært populær studieplass, men interessen har dalt de siste årene. I 2002/ 03 tok 281 studenter fra Asker og Bærum helegraden sin i det solfylte landet, mens det i år er 93 personer. Altså en reduksjon på 65 prosent på ni år.

– Tidligere ble hele studie-avgiften

dekket av stipendet, men nå må man dekke mer med lån. Det kan nok avskrekke noen, tror Wiers-Jenssen.

– Innenfor visse bransjer hadde noen utfordringer med å få jobb i Norge etterpå, og sånne rykter sprer seg gjerne. Det finnes mange gode universiteter i Australia, men det var ikke nødvendigvis der nordmenn gikk. De hadde en tendens til å klumpe seg sammen på enkelte universiteter, sier Jannecke Wiers-Jenssen.

Studenter som tar deler av en grad i utlandet, 10 mest populære land

2. australia 5. Kina 6. Frankrike 7. spania 8. danmark 9. singapore 10. Tyskland

Studere i Taiwan

Vår planet består av få Gamma verdens byer – Steder som synes å kombinere elementer av hele verden i sine radier og likeledes ha store påvirkninger på hvordan internasjonale samfunnet fungerer. De nevnte byene, samt Genève, Johannesburg, og München, blant andre, er en del av denne eksklusive klubben, og som gjør dem svært spektakulære stedene i å studere i utlandet.

Taipei, med sin status som «de facto hovedstad ‘av Taiwan, og den utbredt oppfatning at det er« Republikken Kinas sentrum av politikk, kommersielle, massemedia, utdanning og pop kultur, «er et spesielt godt valg. Ikke bare er det høyden av alt viktig for en god utdannelse, men det eksisterer i en dal i et subtropisk klima med en perfekt beliggenhet med Sindian River sør sitt, Keelung River på sitt nord, Danshuei River til vest sin, og Yangmingshan National Park avrunding ut resten. Det gjør for noen fantastiske skjønnhet midt i høykultur bybildet.

Vurderer hvordan bebygde og aktiv byen er (det har verdens høyeste bygning – Taipei 101) er det vanskelig å tro at regionen ble grunnlagt av Ketagalan stammer i 1709. Foreløpig er Taipei hjem til presidentkontoret, og er åsted for det meste av handlingen i Taiwans president kampanjer. I tillegg, mens noen av bygningene, hoteller, og selv togstasjoner i Taipei har den klassiske antikke orientalske appell til det, byens funksjoner som noe ut av fremtiden. Som et raskt eksempel, er deres subway system kjent som Taipei Rapid Transit System, og det tjener som tittel med sin imponerende teknologisk hastighet og effektivitet.

Den viktigste formen for transport for de mer enn 3 millioner innbyggere, er imidlertid alltid fasjonable scooter. Disse syklene stikker inn og ut av trafikk og pisk rett gjennom landskapet, fra de klassiske asiatiske bygningene til mammuten skyskrapere, og alt i mellom, blant annet de varme kildene som finnes på sidene av Seven Star Mountain i strålende Yangmingshan National Park.

Så har du noen gang tror at du vil høre Taipei lumped inn i den samme gruppen av byer som Roma og Barcelona? Du bør ha, fordi det er like viktig, like innflytelsesrike, og like spektakulært vakker og levende som disse byene. Hvis du ønsker en smak av Orienten, må du vurdere å studere i Taipei, Taiwan.

Aasta studerer biologi i Skottland

Aasta Eik-Nes forteller at du får en utfordring hvis du liker deg best for deg selv og drar til Skottland for å studere.

Aasta studerer på et av verdens beste universiteter, skotske University of St. Andrews, hvor også blant annet Prins William og Kate Middelton gikk på skole og møtte hverandre. Her, på denne eliteskolen finner vi altså norske Aasta som studerer biologi ved dette skotske universitetet. Vi snakket med Aasta om hvordan det er å studere i utlandet, hvilke utfordringer hun opplever i hverdagen som utenlandsstudent og litt generelt om studiemulighetene i Skottland og utenlandsstudier.

Ville ut å se verden

Hvordan kom du fram til at det var hit du ville dra?
Jeg har alltid ønsket å bo i Skottland, og etter noen frivillighetsprosjekter i Sør-Afrika og på Fiji fant jeg ut at jeg ville studere biologi. St. Andrews har et ypperlig marinebiologifakultet, det er Skottlands eldste universitet og gjennomsyret med tradisjoner. Dessuten ligger St. Andrews ved en svær strand i idylliske omgivelser og det passet meg perfekt.

Hva er den største forskjellen på å studere i Skottland og i Norge?
Vanskelig å svare på ettersom jeg aldri har studert i Norge. Mine største utfordring var å måtte skrive formelt engelsk og attpåtil være svært god til å skrive formell engelsk, deretter det høye nivået som er forventet på alle oppgaver, og det at man må jobbe hardt 24/7 for å henge med.

Konkurransepreget skolehverdag

Hvordan er en vanlig dag på skolen?
Hvert år er annerledes. Første og andre år er ganske bekymringsløst med mye uteliv, sosialisering og utforskning av spennende områder innen studiene (jeg brukte en sommer I Skottland i mitt andre år hvor jeg studerte delfiner I St Andrews Bay). Tredje og fjerde år er hardt, nitidig arbeid men vi får lønn for strevet gjennom tettere kontakt med forelesere og forskere, og vi får mer frihet til å drive egen forskning.

Har du støtt på noen utfordringer underveis?
Studiene mine er utfordrende, men jeg dro til utlandet nettopp fordi jeg ville utfordre meg selv, universitetet ved St.Andrews forventer at man presterer høyt hele tiden. Det er ikke bare foreleserne, men medstudentene som også forventer et konkurransedyktig nivå på seg selv og alle andre.

Vil du anbefale andre å studere ved din skole, har du evt. noen tips til nye studenter?
Jeg vil anbefale University of St Andrews på det varmeste. Jeg vet at realfag er et tøft område, men det er kjempespennende. Tips til nye studenter er å ha det så gøy som mulig i de første to årene og å bli godt kjent med forskningsmiljøet. Jobbe hardt og passe på å sette av tid til fritidsaktiviteter og prøve ut alt universitetslivet i denne byen har å by på.

Godt studentmiljø

Hvordan er studentmiljøet der?
Studentmiljøet er fantastisk, det er noe for alle her, og alltid en event å være med på. Vi har over 500 societies, og enhver sport er representert med sitt eget lag. Problemet er kanskje hvis man liker å være for seg selv, det er det liten mulighet til.

Hva gjør du når du ikke er på skolen?
Når jeg ikke er på skolen trener jeg en del, jeg dykker i noen helger, men det er også svært morsomt å reise enten på lang fjelltur eller lengre ekspedisjoner til USA eller Afrika. Men stort sett krever sisteåret at jeg er ved skolen hver dag.