Blir forbigått: Ingen norske universiteter er å finne blant de 200 beste på en av verdens mest anerkjente rankinger. Mindre prestisje: Ð Er jeg dum som ikke dro til utlandet, spør Tromsø-student Kjell Magne De Medina (20).
ÐNoen ganger spør jeg meg selv om jeg er dum som valgte å studere i Norge i stedet for å dra ut til utlandet, sier oslogutten Kjell Magne De Medina (20).

– Det hadde vært fint å gå på et universitet med mer prestisje. Samtidig spilte nærhet til familie og venner også en stor rolle for meg da jeg skulle velge studieby, sier han.

Han har nettopp begynt på et bachelorstudium ved Universitetet i Tromsø (UiT). Universitetet faller i år ut av topp 300 på den ferske, globale universitetsrankingen til Times Higher Education (THE). Egentlig hadde han søkt seg inn på nummer 176 på listen, Universitetet i Aberdeen, men rot med søknadspapirer sørget for endring i planene.

Dårligst i Norden

Rankingen er heller ikke godt nytt for resten av det norske universitetsmiljøet. Ingen norske institusjoner er blant topp 200 på en av verdens mest anerkjente universitetsrankinger i år.

Og Universitetet i Tromsø (UiT) har den laveste poengsummen av alle de nordiske universitetene som er vurdert (se grafikk).

UiT-rektor Jarle Aarbakke var ikke tilgjengelig for kommentar igår. Men kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes sier de tar fallet på rankingen til orientering.

– Vi er dessuten glade for å være blant de 100 beste universitetene under 50 år. Vi blir sammenlignet med mye eldre institusjoner som har brukt mange år på å bygge seg opp et godt rykte, sier han.

– Men hvorfor faller dere på rankingen?

– Vi har en poengsum på linje med ifjor og opplever ikke fallet som dramatisk. Det er uansett ikke vår ambisjon å styre etter hva vi kan rapportere inn til en rankingmodell, sier Bartnes.

Uheldig for omdømmet

«Hovedsaken er at vi fortsatt er med på listen over de 200 beste», uttalte Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), til DN da fjorårets ranking var klar. Da hadde universitetet rast ned 56 plasser til en 191. plass. I år er UiB helt ute av topp 200-listen, på en 228. plass.

– Jeg liker dårlig at vi er kommet under 200-grensen. Det er uheldig for profileringen vår at vi rykker nedover, sier Grønmo.

UiB-rektoren gir tellefeil i egne rekker mye av skylden.

– Vi går tilbake fordi var har rapportert inn et for høyt studenttall. Vi har rapportert inn det totale studenttallet, mens det bare er studenter på gradsstudier som skal regnes med. Dermed ser det ut som om vi har for mange studenter per lærer, noe som teller negativt, sier Grønmo.

Han viser samtidig til at universitetet scorer høyere enn ifjor på antallet siteringer per ansatt.

– Også QS-rankingen fra tidligere i høst viser at vi har en klar fremgang på forskning. Det gleder vi oss over. Og til neste år, når vi har ryddet i studenttallene, skal UiB være inne på topp 200 igjen, sier rektoren i Bergen.

Universitetet i Oslo (UiO) er også ute av årets topp 200. Ifjor kom landets største universitet på 181. plass. Nå er det rangert som nummer 202.

– Som jeg alltid sier når det er snakk om rangeringer, legger ikke UiO opp arbeidet sitt etter disse, men samtidig kan vi ikke ignorere dem. Tallene viser at vi ikke er blitt dårligere, men at andre universiteter er blitt mye bedre. Norge har bevilget mer penger til forskning og utvikling de seneste årene, men rankingen viser at det ikke er nok å løpe fortere. Vi må løpe minst like fort som de andre, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen.

Vil ha konsentrasjon

Samtidig som norske universiteter stuper, gjør Danmark et byks på listen som vurderer utdannelsesinstitusjonene etter kategorier som innovasjon, læringsmiljø, siteringer, forskning og internasjonalisering. Alle tre av Danmarks universiteter på topp 200-listen klatrer oppover, med Aarhus Universitet på 116. plass som landets beste.

– I Danmark har de en bevisst politikk på å konsentrere ressursene om de tre største universitetene sine. Det er en klar forskjell fra den norske politikken, sier Ottersen.

– Sier du at Norge mangler en elitesatsing? Jeg pleier ikke å bruke ordet elite. Men vi er nødt til å ha forskningstunge miljøer. Det må være en konsentrasjon rundt utvalgte institusjoner. Jeg vil si at Norge har kommet litt for langt med å spre ressursene utover, sier rektoren.

Slik vurderes universitetene Innovasjon: teller 2,5 prosent
1. Forskningspenger fra næringsliv Læringsmiljø: teller 30 prosent
2. Omdømmeundersøkelse 3. Antallet ansatte per student
4. Premierte doktorgrader, stipendiater
5. Premierte doktorgrader, akademisk ansatte
6. Institusjonens inntekt Siteringer Ð forskningens innflytelse: teller 30 prosent
7. Gjennomsnittlig antall siteringer per artikkel Forskning volum, finansiering og rykte: teller 30 prosent
8. Omdømmeundersøkelse
9. Penger til forskning
10. Vitenskapelige artikler Internasjonalisering: teller 7,5 prosent
11. Internasjonale studenter
12. Internasjonale akademiske ansatte 13. Artikler med mer n eller flere internasjonale medforfattere Kilde: Times Higher Education