Året er 1921. Mens penger skifter hender på bakkenivå, heises Axel Revold til værs i det storslåtte lokalet til Bergens Børs. Lite vet den 34 år gamle kunstneren om at hallen han skal dekorere skal bli kåret til Bergens Beste Nykommer om drøye 90 år.

Bergenserne var, den gang som nå, engasjert og til dels rykende uenig i spørsmål som dreide seg om byens kunstneriske utsmykning. Tanken om dekorasjon av børshallen ble lansert allerede i 1912, og etter en privat fest i 1916 ble det satt i gang kronerulling, En nasjonal konkurranse ble utlyst, og i 1918 vant Revold med sitt utkast til verket «Varebytte».

Etter seieren dro Revold, en tidligere elev av Matisse, til Frankrike og Italia for å studere freskoteknikk. Hjemme fortsatte debatten å rase i landets aviser, og noen av bidragsyterne kom med trusler om å trekke midler tilbake.

Også lenge etter at han hadde begynt å male, fortsatte stormen. Men Revold lot seg ikke stoppe, verken av kritikken eller av ekstremt vanskelige arbeidsforhold. Skjult bak tepper, og med en lommelykt som eneste lyskilde, ble han hengende i mer enn to år foran de ti buefeltene i børslokalet. Hvert av dem måler fem meter i bredden og seks i høyden.

Fordi det var enighet om at freskene skulle holdes skjult helt til verket var ferdig, kunne ikke Revold selv betrakte arbeidet fra avstand underveis.

I 1923 var «Varebytte» fullendt. På kortveggen mot sør, den såkalte Nordlandsveggen, skildres fisket på havet og seilasen til Bergen. Bergensveggen på langsiden tar for seg Bergen havn som sentrum for internasjonal handel og skipsfart. Verdensveggen mot nord har produksjon og import av varer fra utlandet som hovedtema.

Spenningen var stor da teppene skulle ned og verket skulle vises for offentligheten første gang. Kritikken ble umiddelbart avløst av samstemt jubel. Børsfreskene er blitt stående som Revolds hovedverk, og markerte innledningen til den såkalte freskoepoken i norsk malerkunst.

Etter at Bergens Børs flyttet ut, har lokalet vært benyttet til alt fra bibliotek til turistinformasjon. For mange har Frescohallen vært en godt bevart kunsthemmelighet. Først da Matbørsen åpnet tidligere i år, fikk bergenserne for alvor øynene opp for det monumentale verket. Da begynte også diskusjonen om freskene på lang sikt vil tåle restaurantdrift.

Det vil tiden vise. Bergenserne har i alle fall sagt sitt om hva som er Bergens Beste Nykommer.