Om å studere i utlandet og utenlandsstudier

Monthly Archives: september 2012

Det viktigste må være å legge til rette for at de beste hodene får den beste utdannelsen Ð uansett hvor den er. Vi må være åpne for at det finnes veldig mange gode utdannelsesinstitusjoner i verden, og at Norge ikke tilbyr alt.

Jeg har forståelse for at BI ønsker seg et godt miljø med flinke studenter, men da bør man gjøre seg attraktiv heller enn å tilby «bestikkelser» for å holde studentene hjemme, sier Henriette N. Thommessen. 

Hun er president i Ansa, foreningen for norske studenter i utlandet. Hun deler ikke BI-rektor Tom Colbjørnsens bekymring over at Norge tømmes for gode hoder. 

– De aller fleste som studerer i utlandet, kommer hjem igjen og blir en viktig ressurs for norsk næringsliv. 

Thommessen mener man får aller mest ut av utenlandsoppholdet hvis man tar hele graden ved et universitet utenfor Norge. 

– Jo lenger studieopphold «ute», jo bedre. 

Thommessen stiller seg positiv til at BI også sikrer seg de gode, internasjonale hodene gjennom å tilby dem stipend. 

– Men å gå i en klasse med internasjonale studenter er ikke sammenlignbart med å bo i en annen kultur. Å studere i utlandet gir deg en bonusutdannelse i form av ny kulturforståelse, språkkunnskaper og et internasjonalt nettverk.

Advertisements

Det er ikke noe problem at noen av våre studenter går til gode universiteter og høyskoler i utlandet. Det bidrar til å øke mangfoldet av kandidater og kompetanse i norsk næringsliv, sier Jan I.

Haaland, rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. 

Han deler ikke BI-rektorens bekymring for at internasjonaliseringen kan tømme norske utdannelsesinstitusjoner og norsk næringsliv for gode hoder. 

– Per i dag ser vi ikke en slik tendens hos oss, men det er viktig å følge utviklingen. Den internasjonale konkurransen bidrar til at vi skjerper oss og blir stadig bedre på det vi gjør. Forøvrig er det ikke opplagt at norsk næringsliv går glipp av de gode hodene selv om de skulle velge åstudere i utlandet. Nordmenn flest har jo en tendens til å komme tilbake og jobbe i Norge, sier NHH-rektoren. 

– Hva gjør NHH for å tiltrekke seg, og beholde, de gode hodene? 

– For å være attraktiv for gode norske og internasjonale kandidater er høy kvalitet og god synlighet, for eksempel i internasjonale rangeringer og gjennom gode internasjonale nettverk, viktig. NHH skal tilby en komplett internasjonal pakke til studentene, med blant annet gode utvekslingsavtaler og gradssamarbeid med gode internasjonale handelshøyskoler, sier Haaland.


Mari Lind Aronsen (21) har nylig kommet hjem etter fem måneder med reising i Asia – en erfaring hun ikke ville vært foruten.

Mari Lind Aronsen fra Stokmarknes bestemte seg for at hun ville ut å reise etter hun var ferdig med videregående skole. Etter litt jobbing og oppsparing av penger, startet turen ut i den store verdenen.
– Det er veldig deilig og befriende å komme seg ut i verden og få se hva den har å by på. Men jeg har også innsett hvor fint vi har det her iHadsel, og lært meg å sette mer pris på plassen, forteller Mari. 

– Vanvittig mye billigere. Mange tror kanskje at å reise i hele fem måneder er veldig dyrt, men Mari har andre erfaringer med dette.
– Økonomisk sett har jeg hatt det ganske greit. Jeg har jobbet og reist, og så jobbet og reist igjen. Så jeg har egentlig aldri hatt det særlig stramt. I tillegg var jo Asia så vanvittig mye billigere enn Norge, så budsjett var et ikke-eksisterende begrep på reisen. Det blir rart når jeg skal begynne å studere siden jeg alltid har vært vant til å tjene penger. Nå må jeg begynne å bli litt mer fornuftig med pengebruken, forteller hun.
En av grunnene til at det økonomiske gikk smertefritt for seg, var den billige maten.
– Maten var så billig og god i Asia, at jeg lagde ikke mat selv en eneste gang i løpet av de fem månedene. Bortsett fra én gang, men da var jeg på kokkekurs. Det er litt kjedelig å komme tilbake til norsk mat igjen etter å ha spis så mye spennende og smakfullt, sier Mari.
– Men det var en gang jeg ble servert kuhjerne og kuinnvoller. Det var ikke så kult? 

Kunne skrevet en trilogi. Etter nesten et halvt år med reising, sitter Mari igjen med massevis av gode opplevelser og historier.
– Jeg kunne nok skrevet en hel bok om alt jeg har opplevd i løpet av reisen. Eller en triologi. Bestevenninnen min Anna påpekte en gang hvor ofte jeg startet Skype-samtalene med «Anna, du gjetta aldri ka som har skjedd. Æ har nåkka heilt vanvettig å førtæll dæ!». Man opplever så utrolig mye når man er ute på reise, og jeg føler meg tusen erfaringer rikere. Hver dag var et eventyr, sier Mari.
Men man kan også risikere å oppleve ting som ikke er fullt så morsomt. For Mari skjedde nettopp dette da hun var i Laos sammen med to briter hun reiste sammen med.
– Vi ble plutselig angrepet av tre lokale personer. Det gikk forholdsvis greit med meg og han ene, men den andre briten brakk armen og måtte sy 23 sting. Siden politiet var så korrupt måtte vi egentlig tilbringe tre dager i fengsel, men vi klarte heldigvis å betale oss ut av det, forteller Mari.
Til tross for det skremmende overfallet, er det ikke knapt med gode minner Mari sitter igjen med.
– Det var menneskene jeg var sammen med som gjorde dette så utrolig for meg. Man kunne se på de vakreste solnedgangene, gå på de fineste fjellturene, dra på de villeste båtturene, og delta på de mest spennende ekstremsportene. Men det hadde ikke vært i nærheten av så bra uten de herlige menneskene jeg møtte underveis eller reiste sammen med. 

Lærerikt. Det er ingen tvil om at Mari har hatt et spennende og innholdsrikt liv siden hun forlot Stokmarknes etter videregående, men hun har også lært mye om seg selv.
– Reising er uten tvil det beste jeg har gjort. Ikke bare fordi man opplever så mye nytt, men man blir mer selvstendig og lærer å stå på egne ben når man ikke bor hjemme. Man blir nødt til å takle situasjoner som man aldri hadde trodd man ville stå ovenfor. Det er noe som 13 år med skole ikke kan lære en, sier hun.
– Hva er det verste med å reise så lenge?
– Det er å ikke ha familien rundt seg. Og ikke få komme på søndagsmiddagene hos mor, de har jeg savnet. 

Tilbake på skolebenken. Etter å ha reist rundt i verden i fem måneder, er Mari nå tilbake på skolebenken i Tromsø.
– Jeg studerer økonomi og administrasjon, men jeg har lyst til å søke semester i utlandet så fort som mulig, sier Mari.
– Flytter du tilbake til Hadsel noen gang?
– Ja, det gjør jeg. Men ikke ennå. 

Jeg kunne nok skrevet en hel bok om alt jeg har opplevd i løpet av reisen. Eller en triologi. 

Man blir nødt til å takle situasjoner som man aldri hadde trodd man ville stå ovenfor.