Om å studere i utlandet og utenlandsstudier

Monthly Archives: august 2012

Studier. En av fire av studentene fra Asker og Bærum velger å studere i utlandet. Aller flest reiser til Storbritannia.
Dette skoleåret studerer 1.565 studenter fra våre kommuner utenlands. Det er langt flere enn på landsbasis, hvor 13 prosent studerer utenfor Norges grenser. Dette er regnet ut fra antall studenter som mottar støtte fra Lånekassen. Studenter som ikke mottar støtte fra Lånekassen, er altså ikke representert.

– Oslo og Asker og Bærum er helt klart overrepresentert når det gjelder å velge studier i utlandet, forteller Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved Nifu.

– Bredere utvalg

Vibeke Munthe-Kaas fra Asker har valgt å ta utdanningen i Australia. I Sydney studerer hun media og internasjonale relasjoner. Hun er også leder for studentorganisasjonen ANSA Australia.

– Det er et mye bredere utvalg når du kommer deg ut av lille Norge. Jeg fikk en mer skreddersydd utdanning. Dessuten ville jeg utfordre meg selv, og bevege meg ut av den komfortable sonen man har hjemme, forteller 25-åringen.

– Mange australske universiteter ligger høyt oppe på rankingen over de beste universitetene i verden. Jeg ville perfeksjonere engelsken min, og så var klimaet en bonus.

Munthe-Kaas er ikke overrasket over at mange fra hjemplassen studerer utenfor Norge. – Flertallet av mine venner hjemmefra studerer i utlandet, sier Asker-jenta.

Eventyrlyst

Det er ifølge forsker Wiers-Jenssen flere grunner til at ungdommen herfra er ivrige utenlandsfarere. – De som drar ut har ofte foreldre med høyere utdanning. Utdanningsnivået i Asker og Bærum er høyt, så dette vil gjelde mange. Også størrelsen på lommeboken kan spille inn, forteller hun. – Hvis en ønsker å studere på en skole med studieavgift, kan det bli dyrt selv om man får dekket en del gjennom Lånekassen. I Asker og Bærum har folk relativt god økonomi. En annen årsak kan være at spranget til Oslo eller Trondheim kanskje ikke er stort nok for en fra Asker eller Bærum. Mange studenter forteller nemlig at de valgte å studere i utlandet fordi de er eventyrlystne og vil prøve noe nytt, forteller Jannecke Wiers-Jenssen.

Storbritannia topper

Det er i Storbritannia vi finner aller flest utenlandsstudenter herfra. 334 studerer i Storbritannia og tar hele og 23 personer deler av graden i utdannelsen sin der. – Språket er lett å forholde seg til, og det er geografisk nært. Britiske universiteter er flinke til å markedsføre seg og er opptatt av å rekruttere studenter utenfor EU, fordi de tjener mer på dem, sier Wiers-Jenssen.

De siste ni årene har det i Storbritannia vært en økning på 12 prosent i antall studenter fra våre kommuner.

– Det er lange tradisjoner for å studere der og mange skoler av høy kvalitet. En del av lærestedene koster mer enn man får støtte til av Lånekassen, så det kan være en fordel med god økonomi, forteller forskeren. Flere enn før reiser også til Polen, Ungarn og Tsjekkia.

– I disse landene er det flest medisinstudenter, og noen veterinærstudenter. Disse går på engelskspråklige programmer, hvor de må betale en studieavgift, sier Jannecke Wiers-Jenssen.

Hun forteller at tidligere dro mange nordmenn til Tyskland for å studere medisin.

– Det er et mer tungrodd system for opptak til studiet der. Dessuten vil det være mer krevende for mange med studier på tysk, sier forskeren.

Stadig færre til Australia

Australia har vært en svært populær studieplass, men interessen har dalt de siste årene. I 2002/ 03 tok 281 studenter fra Asker og Bærum helegraden sin i det solfylte landet, mens det i år er 93 personer. Altså en reduksjon på 65 prosent på ni år.

– Tidligere ble hele studie-avgiften

dekket av stipendet, men nå må man dekke mer med lån. Det kan nok avskrekke noen, tror Wiers-Jenssen.

– Innenfor visse bransjer hadde noen utfordringer med å få jobb i Norge etterpå, og sånne rykter sprer seg gjerne. Det finnes mange gode universiteter i Australia, men det var ikke nødvendigvis der nordmenn gikk. De hadde en tendens til å klumpe seg sammen på enkelte universiteter, sier Jannecke Wiers-Jenssen.

Studenter som tar deler av en grad i utlandet, 10 mest populære land

2. australia 5. Kina 6. Frankrike 7. spania 8. danmark 9. singapore 10. Tyskland

Advertisements

Vår planet består av få Gamma verdens byer – Steder som synes å kombinere elementer av hele verden i sine radier og likeledes ha store påvirkninger på hvordan internasjonale samfunnet fungerer. De nevnte byene, samt Genève, Johannesburg, og München, blant andre, er en del av denne eksklusive klubben, og som gjør dem svært spektakulære stedene i å studere i utlandet.

Taipei, med sin status som «de facto hovedstad ‘av Taiwan, og den utbredt oppfatning at det er« Republikken Kinas sentrum av politikk, kommersielle, massemedia, utdanning og pop kultur, «er et spesielt godt valg. Ikke bare er det høyden av alt viktig for en god utdannelse, men det eksisterer i en dal i et subtropisk klima med en perfekt beliggenhet med Sindian River sør sitt, Keelung River på sitt nord, Danshuei River til vest sin, og Yangmingshan National Park avrunding ut resten. Det gjør for noen fantastiske skjønnhet midt i høykultur bybildet.

Vurderer hvordan bebygde og aktiv byen er (det har verdens høyeste bygning – Taipei 101) er det vanskelig å tro at regionen ble grunnlagt av Ketagalan stammer i 1709. Foreløpig er Taipei hjem til presidentkontoret, og er åsted for det meste av handlingen i Taiwans president kampanjer. I tillegg, mens noen av bygningene, hoteller, og selv togstasjoner i Taipei har den klassiske antikke orientalske appell til det, byens funksjoner som noe ut av fremtiden. Som et raskt eksempel, er deres subway system kjent som Taipei Rapid Transit System, og det tjener som tittel med sin imponerende teknologisk hastighet og effektivitet.

Den viktigste formen for transport for de mer enn 3 millioner innbyggere, er imidlertid alltid fasjonable scooter. Disse syklene stikker inn og ut av trafikk og pisk rett gjennom landskapet, fra de klassiske asiatiske bygningene til mammuten skyskrapere, og alt i mellom, blant annet de varme kildene som finnes på sidene av Seven Star Mountain i strålende Yangmingshan National Park.

Så har du noen gang tror at du vil høre Taipei lumped inn i den samme gruppen av byer som Roma og Barcelona? Du bør ha, fordi det er like viktig, like innflytelsesrike, og like spektakulært vakker og levende som disse byene. Hvis du ønsker en smak av Orienten, må du vurdere å studere i Taipei, Taiwan.


Aasta Eik-Nes forteller at du får en utfordring hvis du liker deg best for deg selv og drar til Skottland for å studere.

Aasta studerer på et av verdens beste universiteter, skotske University of St. Andrews, hvor også blant annet Prins William og Kate Middelton gikk på skole og møtte hverandre. Her, på denne eliteskolen finner vi altså norske Aasta som studerer biologi ved dette skotske universitetet. Vi snakket med Aasta om hvordan det er å studere i utlandet, hvilke utfordringer hun opplever i hverdagen som utenlandsstudent og litt generelt om studiemulighetene i Skottland og utenlandsstudier.

Ville ut å se verden

Hvordan kom du fram til at det var hit du ville dra?
Jeg har alltid ønsket å bo i Skottland, og etter noen frivillighetsprosjekter i Sør-Afrika og på Fiji fant jeg ut at jeg ville studere biologi. St. Andrews har et ypperlig marinebiologifakultet, det er Skottlands eldste universitet og gjennomsyret med tradisjoner. Dessuten ligger St. Andrews ved en svær strand i idylliske omgivelser og det passet meg perfekt.

Hva er den største forskjellen på å studere i Skottland og i Norge?
Vanskelig å svare på ettersom jeg aldri har studert i Norge. Mine største utfordring var å måtte skrive formelt engelsk og attpåtil være svært god til å skrive formell engelsk, deretter det høye nivået som er forventet på alle oppgaver, og det at man må jobbe hardt 24/7 for å henge med.

Konkurransepreget skolehverdag

Hvordan er en vanlig dag på skolen?
Hvert år er annerledes. Første og andre år er ganske bekymringsløst med mye uteliv, sosialisering og utforskning av spennende områder innen studiene (jeg brukte en sommer I Skottland i mitt andre år hvor jeg studerte delfiner I St Andrews Bay). Tredje og fjerde år er hardt, nitidig arbeid men vi får lønn for strevet gjennom tettere kontakt med forelesere og forskere, og vi får mer frihet til å drive egen forskning.

Har du støtt på noen utfordringer underveis?
Studiene mine er utfordrende, men jeg dro til utlandet nettopp fordi jeg ville utfordre meg selv, universitetet ved St.Andrews forventer at man presterer høyt hele tiden. Det er ikke bare foreleserne, men medstudentene som også forventer et konkurransedyktig nivå på seg selv og alle andre.

Vil du anbefale andre å studere ved din skole, har du evt. noen tips til nye studenter?
Jeg vil anbefale University of St Andrews på det varmeste. Jeg vet at realfag er et tøft område, men det er kjempespennende. Tips til nye studenter er å ha det så gøy som mulig i de første to årene og å bli godt kjent med forskningsmiljøet. Jobbe hardt og passe på å sette av tid til fritidsaktiviteter og prøve ut alt universitetslivet i denne byen har å by på.

Godt studentmiljø

Hvordan er studentmiljøet der?
Studentmiljøet er fantastisk, det er noe for alle her, og alltid en event å være med på. Vi har over 500 societies, og enhver sport er representert med sitt eget lag. Problemet er kanskje hvis man liker å være for seg selv, det er det liten mulighet til.

Hva gjør du når du ikke er på skolen?
Når jeg ikke er på skolen trener jeg en del, jeg dykker i noen helger, men det er også svært morsomt å reise enten på lang fjelltur eller lengre ekspedisjoner til USA eller Afrika. Men stort sett krever sisteåret at jeg er ved skolen hver dag.


- Vi vil gjøre en ny vurdering av om disse studieoppleggene kvalifiserer for støtte, sier underdirektør Solbjørg Sørensen i Lånekassen. Et økende antall norske studenter begynner sin norske høyskoleutdanning med et semester på Bali og andre eksotiske steder. Private firmaer organiserer, mens statlige høyskoler står for eksamen og har det faglige ansvaret.

Siden studiene er i regi av en norsk høyskole, kvalifiserer de også til støtte fra Lånekassen. Men nå viser det seg at flere av undervisningsoppleggene kan være i strid med støtteregelverket. «12 uker – fly, opphold og studier inkludert», reklamerer bergensfirmaet GoStudy på sine nettsider. Kulturakademiet forteller om en varighet på 11 uker for sine utenlandsopphold, men studentene har eksamen etter at de kommer tilbake til Norge. Gateway College har en varighet på 14-15 uker for flere av sine studier. Active Education har utenlandsopphold på 14 uker. Men i Lånekassens forskrifter heter det at et studium må vare i minst fire måneder for å kvalifisere til støtte.

- Våre studenter begynner klasseromsundervisningen litt senere på høsten enn andre studenter, og har mer intensiv undervisning. Men selve utdanningen starter i god tid før utenlandsoppholdet, sier daglig leder Alexander Opheim i GoStudy.

Full gjennomgang 
Underdirektør Solbjørg Sørensen i Lånekassen vil ikke fastslå at dette er greit. Hun sier at de forholder seg til de norske høyskolene og det de rapporterer inn når de avgjør hvilke studier som er støtteberettiget.

- De har opplyst at dette er fulltidsstudier over ett semester. Vi er ikke kjent med at opplegg er godkjent med kortere varighet enn fire måneder, sier hun.

Hun presiserer at det er den samlede varigheten av utdanningen som må være fire måneder, og at kravet til varighet kan være oppfylt selv om utenlandsoppholdet er kortere enn fire måneder. Kravet på fire måneder gjelder fra undervisningsopplegget starter til eksamen er avsluttet. Lånekassen har på bakgrunn av opplysningene fra Aftenposten bestemt seg for å foreta en full gjennomgang av denne typen utenlandsstudier.

- Vi har mulighet for å gjøre en ny vurdering dersom det viser seg at et kurs ikke oppfyller vilkårene for støtte. Det vil i så fall ikke ha konsekvenser for de studentene som allerede er inne i opplegg som er godkjent i dag.

Klasserom på nett 
Høyskolelektor Stig Ivan Nygård, som er koordinator for idrettsstudiene i utlandet ved Høyskolen i Nesna, mener de oppfyller kravene fordi de sender ut pensum og informasjonsskriv i god tid før avreise til Bali. I tillegg får studentene tilgang til skolens klasserom på nett. Han mener perioden før avreise skal brukes til egenstudier og forberedelser.

- Jeg synes absolutt vi er innenfor retningslinjene. Men hvis Lånekassen er uenig, vil vi selvfølgelig rette oss etter det, sier han.

- Hva synes du om at deres samarbeidspartner reklamerer med 12 uker?

- Det er informasjon om lengden på utenlandsoppholdet, ikke lengden på studiet.

Kulturakademiet har Høgskolen i Vestfold som samarbeidspartner. Viserektor ved høyskolen Anne Fængsrud mener også de forholder seg til Lånekassens krav.

- Det er viktig for oss at alle studier har den arbeidsmengden og den kvaliteten de skal ha. Dette er en marginal del av vårt tilbud. Ut fra det du sier, kan det høres ut som vi må evaluere disse studiene.

Valfarter til utlandet
Rundt 3000 studenter kommer dette skoleåret til å begynne på et norsk høyskolestudium på Bali og andre eksotiske destinasjoner. Organisering og innkvartering sørger private firmaer som Gateway College og GoStudy for. De omsatte for 147 millioner kroner i 2010. «Et koblingssalg som ikke klinger bra i mine ører», mener rektor ved Universitetet i Oslo.


For to år siden reiste Geir Atle Bore (26) fra Nærbø til USA for å ta en mastergrad i økonomi. I vår reiste han hjem med toppkarakterer.

UTENLANDSSTUDIER: – Det var kanon, de to beste årene av livet mitt, både sosialt og skolemessig.

Geir Atle Bore nyter noen rolige feriedager i vinterhagen i barndomshjemmet på Nærbø. I mai fullførte han mastergraden i økonomi ved Darden School of Business ved University of Virginia, som ligger i den amerikanske byen Charlottesville.

– Skolen jeg gikk på er en liten business-skole sammenlignet med andre amerikanske skoler, som Harvard. Vi var 330 studenter i klassen, og jeg ble kjent med alle i løpet av de to årene studiene varte. Jeg var eneste nordmann, men på mitt kull var det også en svensk og en dansk student, sier Bore.
Fikk sølvbolle

Da 26-åringen var ferdig med sitt første år som masterstudent, ble hans solide innsats gjennom studietida markert under en seremoni.

– Som én av de femten beste studentene det året, fikk jeg tildelt en sølvbolle. Jeg var den eneste internasjonale studenten som fikk utmerkelsen, forteller han.

Bore tror han vet hvorfor han, som eneste ikke-amerikanske student, gjorde det så bra.

– Jeg hadde en fordel av å ha gått på Norges Handelshøyskole, hvor jeg tok en bachelor i økonomi. Ved Darden School of Business kan en ha hvilken som helst bakgrunn for å ta master. Én i klassen min var for eksempel journalist. Og så bodde jeg sammen med ei jente som hadde spilt på det amerikanske landslaget i fotball, og vunnet OL-gull, forteller han.

Fikk konsulentjobb etter utenlandsstudiene

I tillegg til å ha en bachelor i økonomi, hadde Bore også bygget seg opp en del jobberfaring før han bestemte seg for å ta mastergraden i USA.

– Jeg jobbet i to år i konsulentfirmaet McKinsey Oslo etter at jeg var ferdig med bachelorgraden. Gjennom jobben fikk jeg muligheten til å reise en del, og jeg var blant annet tre måneder i Sør-Afrika. Det var McKinsey som sponsa utdanninga i USA, mot at jeg nå må jobbe for firmaet i to nye år, sier han.
Wall Street

Bore fikk også muligheten til å jobbe i bank. Og det var ikke en hvilken som helst bank som var hans arbeidsgiver.

– I fjor sommer hadde jeg en tre måneder lang sommerjobb på Wall Street i New York. Jeg jobbet i Goldman Sachs, som er en av de mest prestisjefylte bankene i verden. Mine arbeidsoppgaver var å se på sammenslåing av ulike selskaper og regne ut hva som ville skje med aksjekursen til selskapene om de slo seg sammen.

– Jeg fikk muligheten til å fortsette i jobben på Wall Street, som var veldig interessant. Men det var mye jobbing, også om nettene. Det hendte jeg gikk hjem fra jobb i ti-tida om morgenen for å få et par timer søvn, før jeg gikk tilbake på jobb. Å jobbe 80, 90 timer i uka sammenlignet med en bedre uke som konsulent, gjorde at jeg ønsket meg tilbake til Oslo. Og så er jobben som konsulent mer variert. Jeg reiser ut og møter klienter, i stedet for å sitte på kontoret hele tida. Men det har vært kult å prøve banking, fortsetter Bore.
Norgesbesøk

Men USA-oppholdet har ikke bare handlet om jobb og studier for Nærbø-karen.

– Det er ikke så mange nordmenn som søker seg til University of Virginia, så medstudentene mine var veldig interesserte i Norge. Sammen med dansken og svensken representerte vi Skandinavia under en matfestival. Og så arrangerte dansken og jeg tur til Norge og Danmark. Tolv amerikanere meldte seg på, og vi reiste til København før vi tok danskebåten til Oslo. Jeg tok dem med til Stavanger og Preikestolen. Vi besøkte meieriet der jeg har jobbet hver sommer, og så fikk de se en melkerobot. Da sto de bare der og måpte, sier Bore og ler.

Da han var ferdig med to år på universitetet, reiste han sammen med hans danske medstudent langs vestkysten av USA.

– Etterpå reiste vi til Kroatia, Italia og Frankrike. Så jeg har fått reist en del, sier Bore.
Klapp på skuldera

Til høsten vender 26-åringen tilbake til jobben som konsulent i hovedstaden.

– Jeg merker at jeg forstår finansbiten mye bedre nå etter at jeg tok master. Jeg følger med i Dagens Næringsliv, og skjønner hva som skjer med de norske selskapene som sliter. Men foreldrene mine vet ikke hva jeg jobber med. Jeg får en klapp på skuldera, men far sier han ikke kan skjønne at jeg vil sitte bak en pult, sier Bore.

– Kompisene mine fra handelshøyskolen applauderer, mens mine venner fra Nærbø jekker meg ned når jeg er hjemme. Jeg skal ikke tro at jeg er noe, sier han og smiler.
Vil tilbake til Stavanger

Nå skal en rekordlang sommerferie nytes hjemme på Nærbø.

– Det er nok første og siste gang jeg har en tre og en halv måned lang sommerferie, sier Bore, som ikke helt vet hvor han ender opp når de to neste åra er omme.

– Jeg vil hjem til Stavanger på sikt, og ser for meg å jobbe innenfor finans, gjerne i et oljeselskap eller noe lignende på Forus. Men jeg vet heller ikke om jeg er ferdig med USA, sier Geir Atle Bore.