– Her er oversikten over hvor mye du har å leve for. Så kommer skolepengene for seg, pluss tilleggsstipendet, Totalt vil det koste deg 260.000 i året, men det meste får du altså hjelp til fra Lånekassen.

Studieveileder og avdelingsleder Lena Dammen ved ANSAs informasjonssenter tegner og forklarer. 18-årige Vilde Rosendal går siste året på Lamberseter videregående skole og har kommet godt i gang med søknadsprossen til University of Colorado i USA, der hun skal studere arkitektur.

– Det viktigste ved å reise ut er at jeg i USA kommer inn på det studiet jeg ønsker. Poenggrensene på arkitektstudiet i Norge er veldig høyt. I tillegg håper jeg det kan slå ut positivt å ha en annen bakgrunn når jeg skal søke jobb senere. Det negative er at det er veldig dyrt, sier Rosendal til Dagsavisen.

Hun har ett råd til studenter som vurderer å reise ut: – Begynn med prosessen tidlig. Ting tar tid, smiler hun.

Kraftig økning

Lånekassen har pr. 1. februar 2010 registrert 21.733 norske elever og studenter i utlandet, enten som helgradsstudenter på bachelor eller masternivå, eller som utvekslingsstudenter enten et semester eller to fra en av de norske utdanningsinstitusjonene.

Tallet for skoleåret 2008–2009 var på 21.629 studenter, mens det tilsvarende tallet for skoleåret 2007–2008 var på 20.982 studenter, noe som viser en økende tendens.

– Dette er veldig positivt. Studenter som reiser ut får et internasjonalt nettverk og lærer språk, noe som bidrar til å utvikle kultur– og samfunnsforståelsen. Denne kompetansen er svært viktig både personlig og for norske arbeidsgivere og næringsliv, sier president i ANSA, Karoline Myklebust.

Det finnes et hav av muligheter for studenter som vil snuse på universiteter og høyskoler utover Norges grenser. Medisinstudier i Polen, ernæring i Australia eller ingeniørutdanning i USA er noen eksempler.

– Det finnes ubegrensede muligheter, og derfor er det svært viktig med god veiledning. Da får man informerte studenter som tar gode studievalg de føler seg trygge på, sier presidenten i ANSA.

Gode råd

Karoline Jespersen (19) fra Larvik og Karoline Horn Baksaas (19) fra Tønsberg sitter spent og venter på å slippe til med spørsmålene sine på informasjonssenteret hos ANSA.

– Vi har vurdert utdanning i utlandet lenge, men det går litt i perioder og er foreløpig ikke helt sikkert, sier de to jentene som nå tar et årsstudium i realfag ved Universitetet i Oslo (UiO).

Jespersen vurderer et studium i arkitektur i Sverige eller Danmark mens venninnen Horn Baksaas vurderer byggingeniørstudier i England.

– Det føles trygt å velge land som ikke har helt ukjente universiteter for norske arbeidsgivere, samtidig som man likevel opplever en annen kultur, sier Jespersen.

Hos ANSA får de hjelp til å finne frem til søkemotorer for å få oversikt over ulike universiteter og informasjon om søknadsprosess og opptak. Lista er lang over ting som må ordnes i forkant av utvekslingsoppholdet.

– De europeiske landene har stort sett de letteste og mest oversiktelige søknadsprosessene. Land som USA har ofte lange og vanskelige papirmøller man må gjennom. Dessuten utløper søknadsfristen i mange land mye tidligere enn i Norge. Begynn prosessen så tidlig som mulig, gjerne et år i forveien, råder avdelingsleder Lena Dammen.

– Skaff deg språk

President i ANSA, Karoline Myklebust, råder studenter til å satse på land der ikke språket er engelsk. Betingelsene er gunstige. I tillegg til basisstøtten fra Lånekassen kan du få opptil et halvt år støtte til språkstudier i forkant av studieløpet.

– Tyskland er et eksempel. Som Norges nest største handelspartner trenger vi mennesker som kjenner til språket, næringslivet og utviklingen i landet. Frankrike er et annet tips. Både Tyskland og Frankrike har spennende internasjonale miljøer med 250 000 internasjonale studenter årlig og universitetene er anerkjent. Her er det fortsatt ikke for sent å søke med oppstart til høsten, sier Myklebust.